Publisert på nettstedet Ukraina Pravda , 13. juni, 2024. Av Solomiya Khoma
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina har 27 EU-stater innført 13 runder med sanksjoner mot Russland, noe som har gjort det vanskeligere for angriperstaten å handle med olje, kull, tømmer og andre råvarer. Det gjenstår imidlertid et alvorlig smutthull i sanksjonsregimet: Europeisk industri fortsetter å kjøpe råvarer klassifisert som «kritiske» eller «strategiske» i enorme mengder.
Salg gjennom disse fire selskapene, eid av russiske oligarker, brakte inn mer enn 20 milliarder dollar til det russiske budsjettet i 2022: RUSAL (Sverige og Irland), Norilsk Nickel (Finland), NLMK (Belgia, Danmark, Italia, Frankrike) og VSMPO-AVISMA (Tyskland).
Dette tilsvarer mer enn 6500 Iskander-M ballistiske missiler eller 400 Su-34 bombefly, som Russland bruker daglig for å bombe ukrainske byer nær frontlinja ved Ukrainas grense.
Hva er galt med russisk titan?
Det russiske selskapet VSMPO-AVISMA er den største produsenten og eksportøren av titan til Europa. Ved å motta midler fra salg i Vesten, spiller selskapet en strategisk rolle for det russiske militærindustrielle komplekset.
Spesielt leverer den titan til produksjon av SU- og TU-bombefly, patruljeskip og ubåter som Russland sender ut Kalibr-kryssermissiler fra, samt for produksjon av Bulava og Topol-M ballistiske og interkontinentale ballistiske missiler, som Kreml bruker til å true verden. VSMPO-AVISMA titanprodukter kjøpes også av Kalashnikov-våpenprodusenten.
En av medeierne i dette titanselskapet (med 25 % av aksjene og en kontrollerende aksje) er et russisk statseid selskap Rostec, som er under EU’s og USAs sanksjoner for å jobbe for det russiske militærindustrielle komplekset. Dette er faktisk en produsent av T-90 Proryv stridsvogner og Lancet UAV. En annen eier er den russiske oligarken Mikhail Shelkov (66,42 % av aksjene).
I 2022 ble russisk titan i siste øyeblikk fjerna fra forslaget over de varene som ble ført opp på sanksjonslistene. Det fordi dette ble blokkert av Frankrike og andre EU-medlemsland på grunn av avhengigheten til den største produsenten av kommersielle jetfly, Airbus. På grunn av fraværet av sanksjonsbegrensninger, er AVISМА derfor i stand til å utføre handel og økonomiske aktiviteter med europeiske selskaper direkte, kjøpe nødvendig utstyr og ressurser for sin virksomhet. Dette utstyret kan også brukes av det russiske militær-industrielle komplekset.
AVISMAs virksomhet i EU
AVISMA utfører sine hovedaktiviteter i EU gjennom sitt tyske datterselskap VSMPO-Tirus GmbH, med base i Frankfurt. Bare i 2022 solgte de 15 000 tonn russisk titan til EU for 370 millioner dollar, og i 2023 – minst 345 millioner dollar (de nøyaktige tallene er ikke offentlig tilgjengelige).
Ifølge Washington Post var de største kjøperne selskaper fra Tyskland, Frankrike, USA og Storbritannia. Boeing og Airbus var blant hovedkundene fram til 2022. Men i mars 2022 annonserte Boeing at de går bort fra det russiske titanet.
I desember 2022 lovet Airbus også å forlate russisk titan. Men ifølge tolldata analysert av Disclose and Investigate Europe (IE), kjøpte Airbus mellom 24. februar 2022 og 14. mars 2023, russisk titan for 22,8 millioner dollar. Dette er fire ganger mer enn de foregående 13 månedene.
I tillegg kan bedrifter kjøpe metall gjennom mellommenn eller kjøpe ferdige produkter laget av russisk titan. For eksempel kunngjorde den franske produsenten av motorer- og flylandingsutstyr Safran, og det britiske selskapet Rolls-Royce, som produserer motorer for Airbus og Boeing, i 2022 at de ville slutte å kjøpe russisk titan, men importen deres fortsatte gjennom 2022 og 2023.
I april 2024 rapporterte Reuters også den kanadiske regjeringa tross for sanksjoner pålagt AVISMA, tillot Airbus å bruke titan fra Russland i produksjonen av flyene deres. Dette kan bli et dårlig eksempel for europeiske land, og ytterligere svekke effektene av sanksjonspolitikken.
Russisk lobby i EU
Moskva er dyktige til å benytte EUs avhengighet av russiske råvarer for å påvirke blokkens sanksjonspolitikk. I november 2023 lobbet for eksempel russisk-tilknytta selskaper i NLMK-gruppa (med fabrikker i Belgia, Danmark, Frankrike og Italia) og Vitkovice Steel-selskapet (Tsjekkia) for lettelser i sanksjonene mot stålimport fra Russland.
Og dermed, i den 12. sanksjonspakka som ble vedtatt i desember 2023, utvida EU kvotene på russiske stålplater (eller metallblokker) med ytterligere fire år. Utvidelsen av kvotene tvinger ikke europeiske produsenter til å lete etter måter å finne alternative leverandører for råvareforsyningene sine, men lar dem i stedet fortsette å være en del av Russlands «metallurgiske basseng» og forbli avhengige av Moskva.
Interessant nok er det at Tsjekkia og Belgia, land som lobbet for avgjørelsen på EU-nivå, forbundet gjennom sin tilstedeværelse eller kommersielle bånd med det nevnte russiske stålverket NLMK, er eid av den russiske oligarken Vladimir Lisin. I april 2024 rapporterte NLMK ei økning på 25,8 % i nettoresultatet for 2023, opp til 209,37 milliarder RUB (3,22 milliarder USD).
Videre ble utvidinga av kvotene for russiske produsenter på EU-nivå også påvirka av tsjekkiske stålprodusenter som la press på myndighetene. I november 2023 organiserte OS KOVO stålarbeiderforbund en massiv streik som involverte rundt 1 million mennesker. «Tilfeldigvis» er fagforeningas leder, Roman Durcho, medlem av tilsynsrådet for Vítkovice Steel, den største kvotelobbyisten. Vitkovice Steel var tidligere eid av Evraz-holdingselskapet til den russiske oligarken Roman Abramovich. I 2014 ble Vítkovice Steel kjøpt av ei gruppe selskaper registrert på Kypros. Ifølge etterforskninga eies de av den russiske statlige investeringsbanken Vnesheconombank (VEB), som ble sanksjonert av EU på grunn av Russlands fullskala-invasjon av Ukraina.
I 2022 blokkerte det tsjekkiske finansanalysekontoret (Úřad pro finanční analýzu, FAÚ) Vítkovice Steels eiendeler. Selskapets ledelse nekter likevel for enhver forbindelse med Moskva, og fra mai 2024 fortsetter det å operere.
Det er klart at Moskvas fortjeneste fra salg av titan eller stål ikke er milliardene Russland tjener på salg av sine fossile brensler, inkludert råolje og flytende naturgass (LNG). Dette er imidlertid nok en brekkstang som Kreml bruker for å utøve politisk press på hele sektorer av global industri, og videre enn det. På samme vis som Russland bestikker politikere fra Tyskland, Frankrike, Polen, Belgia, Nederland og Ungarn for å påvirke EU-valg og spre narrativer som er gunstige for Moskva, bruker Russland sine tilknytta selskaper til å påvirke europeiske regjeringer. Dette skaper en dobbel situasjon: Europeiske partnere gir Ukraina økonomisk og annen bistand for å stå imot russisk aggresjon, ofte millioner av euro. Dette skjer samtidig som de, ved å kjøpe russiske råvarer og utvide kvoter, støtter Russlands evne til å fortsette sin ulovlig krig mot Ukraina. Dette faktum nuller ikke bare ut bistanden, men gjør det også mulig for Russland å forlenge krigen.