Publisert på nettstedet Meduza, 18.juni 2024
Ukraina har sagt at de ikke har noen planer om å forlenge den nåværende kontrakten for russisk gasstransport gjennom landet. Denne kontrakten utløper ved slutten av dette året. Likevel er europeiske tjenestemenn i samtaler med Kiev for å finne måter å fortsette denne transitten i 2025, melder Bloomberg. Målet er å redusere den direkte kontakten mellom Moskva og Kiev ved å involvere en mellommann, som Aserbajdsjan. Eller ved å danne et konsortium av europeiske selskaper som kjøper gass ved den russisk-ukrainske grensa, før de transporterer gassen gjennom Ukraina. Meduza forklarer hvorfor denne foreslåtte avtalen har en liten sjanse for å lykkes, og hvorfor Gazproms juridiske problemer kan føre til at selskapet kutter gassforsyninga tidligere enn forventa.
Ifølge Bloombergs kilder vil et potensielt alternativ være å fortsette gasstransit gjennom Ukraina ved at involvere europeiske land kjøper aserbajdsjansk gass, som deretter vil bli transportert gjennom Russland og Ukraina til Europa. Men sjøl om det å bruke et mellomledd for å sørge for å holde gassen flytende kan virke som et realistisk alternativ på papiret, er det ekstremt usannsynlig i praksis.
De nøyaktige detaljene i den foreslåtte ordninga er fortsatt uklare, men det vil mest sannsynlig innebære å bytte russisk gass med aserbajdsjansk gass (Azerbaijan State Oil Company, SOCAR, vil forsyne Gazproms kunder og omvendt). Europeiske selskaper fra seks land – Østerrike, Tsjekkia, Ungarn, Italia, Slovakia og Ukraina – er klare til å vurdere denne planen, ifølge konsulentselskapet ICIS, som siterte et dokument signert av selskapets representanter.
Denne utvekslinga kan skje på to måter: enten fysisk, med faktiske endringer i gassstrømmen, eller rett og slett som kun triksing med papirer. Begge alternativene vil imidlertid være nesten umulige å implementere i praksis. Det første alternativet vil kreve at Gazprom gir SOCAR tilgang til sitt gasstransportsystem, mens det andre vil kreve endring av både Gazprom og SOCARs eksisterende langsiktige eksportkontrakter.
For tida leverer Aserbajdsjan gass til Europa gjennom den sørlige gasskorridoren – et nettverk av rørledninger som går gjennom blant annet Tyrkia. I 2023 eksporterte landet 12 milliarder kubikkmeter gass til Europa. Dette er et omfang som kan sammenlignes med Gazproms nåværende forsyninger gjennom Ukraina, og det planlegges å doble eksporten fra Aserbjdans eksport innen 2027. Det er imidlertid ikke mulig å øke både produksjon og eksport akkurat nå pga. infrastrukturelle begrensninger og økende innenlandsk gassetterspørsel i Aserbajdsjan. «Vi trenger mer penger for å investere i felt, og ytterligere investeringer er også nødvendig i rørledningene,» siterer Reuters den aserbajdsjanske presidentens rådgiver Hikmat Hajiyev.
Allerede før starten på fullskala-invasjonen, i 2021, truet Ukraina med rettslige skritt mot Gazprom i et forsøk på å fjerne blokkeringa av naturgassforsyninger fra Sentral-Asia. Gazprom, Russlands gassmonopol, svarte ikke på forslaget den gangen og fortsetter å være taus om saken. Det er vanskelig å forestille seg at situasjonen endrer seg nå.
Ikke uten konsekvenser
Å stoppe gasstransporten vil ikke bare føre til økonomiske tap for Ukraina, men også sette hele landets infrastruktur for gasstransport i fare. Imidlertid har ukrainske tjenestemenn gjentatte ganger uttalt at det ikke er snakk om å forhandle med Russland om å forlenge gasstransitkontrakten. Ukrainas overføringssystem for naturgass har kapasitet til å pumpe rundt 140 milliarder kubikkmeter gass til Europa årlig. Men de siste to åra har forsyningene vært betydelig lavere – bare rundt 15 milliarder kubikkmeter per år.
Å fullstendig stoppe eksportstrømmene fra Ukraina til Europa utgjør to trusler mot Kiev: et tap av transittinntekter på omtrent 1-1,3 milliarder dollar per år, og en risiko for infrastrukturen i seg sjøl, som kan forfalle eller bli et mål for militære angrep.
Siden slutten av mars 2024 har Russland angrepet energiinfrastruktur i det vestlige Ukraina, inkludert underjordiske gasslagre, hvor kapasitet er leid av europeiske selskaper. «Jeg gjør alt for å finne en løsning [for å holde det ukrainske gasstransportsystemet] operativt fordi det er en stor ressurs og noen burde være en kunde,» sa Oleksiy Chernyshov. Han er administrerende direktør i det ukrainske statlige Naftogaz-selskapet, til Bloomberg. «Ellers blir det et tapsbringende prosjekt.»
En mulig løsning for å holde minst en del av Ukrainas gassoverføringssystem i drift etter at russisk transitt stopper, er den såkalte vertikale gasskorridoren. Dette er et planlagt prosjekt som vil koble Ukrainas system sammen med Moldova, Bulgaria, og deretter Trans Adriatic Pipeline, som leverer gass fra Aserbajdsjan til Europa. Den vertikale korridoren vil også åpne tilgang til Ukraina for flytende naturgass (LNG) fra terminaler i Hellas og Tyrkia, som kan pumpes inn i ukrainske underjordiske anlegg for lagring av europeiske selskaper. I teorien kan Ukraina sende denne gassen til Slovakia ved å bruke deler av den ruta som i dag brukes for russisk gass, men dette vil kreve betydelige investeringer i infrastruktur.
Et annet alternativ for å fortsette transitt fra Russland gjennom Ukraina kan være direkte avtaler mellom europeiske selskaper og både Gazprom og ukrainsk side. I dette tilfellet ville et konsortium av europeiske selskaper kjøpe gassen ved den russisk-ukrainske grensa og forhandle separat med Kiev om fortsatt transport vestover. Dette betyr imidlertid at konsortiet må påta seg all risiko forbundet med å transportere gass gjennom et land i krig, og ikke alle finner denne ideen tiltalende. Forrige uke uttalte administrerende direktør i OMV, Alfred Stern, at det østerrikske energiselskapet insisterer på å opprettholde betingelsene i sin eksisterende kontrakt med Gazprom – nemlig levering ved Baumgarten-knutepunktet på den slovakisk-østerrikske grensa.
De fleste bransjeanalytikere ser fullstendig stopp av russisk gasstransport gjennom Ukraina fra 1. januar 2025 som det mest sannsynlige scenariet. Eksperter ved Energy Aspects påpeker at avtalen mellom russiske Gazprom og den ukrainske gasstransportoperatøren, Ukrtransgaz, som fastsetter de tekniske detaljene for hvordan de to selskapene samarbeider, også utløper i slutten av desember. Og hvis denne avtalen ikke fornyes, er enhvert snakk om fortsatt gassforsyning uaktuell.
Saksøker Gazprom
Transitten av russisk gass gjennom Ukraina kan reduseres allerede før de nevnte kontraktene utløper. I slutten av mai advarte OMV (linken er lagt til av oss. Oversetters merknad) om at gassleveranser fra Russland kan opphøre på grunn av en utenlandsk rettsavgjørelse. Et stort europeisk energiselskap (OMV avslørte ikke navnet) vant et søksmål mot Gazprom. Hvis den blir håndhevet i Østerrike, vil rettens avgjørelse kreve at OMV overfører gassbetalinger til saksøkeren i stedet for til Gazprom Export. Følgelig ville Gazprom Export stoppe alle forsyninger til OMV.
Tre uker seinere, 12. juni, kunngjorde det tyske energiselskapet Uniper at det avslutter sine langsiktige forsyningskontrakter med Gazprom tidligere enn opprinnelig avtalt. Og Uniper krever mer enn 13 milliarder euro (omtrent 14 milliarder dollar) i kompensasjon for ikke-levert gass siden midten av 2022, i i samsvar med en voldgiftsavgjørelse fra en domstol i Stockholm. «Det er ennå ikke klart om betydelige beløp [kan gjenvinnes],» sa Uniper-sjef Michael Lewis, og la til at eventuelle midler som mottas vil bli overført til den tyske regjeringa.
Det er sannsynlig at det var denne rettsavgjørelsen OMV referete til i sin uttalelse fra mai, sjøl om flere europeiske selskaper, inkludert Tysklands RWE, for tida er involvert i lignende voldgiftssaker med Gazprom. En rettsavgjørelse om å beslaglegge betalinger for gass kan teoretisk sett håndheves i ethvert territorium der Gazproms gass blir levert. Og dette påvirker ikke bare gassen som strømmer gjennom Ukraina, men også kunder som mottar forsyninger gjennom rørledninger som TurkStream.
Ungarn har forsøkt å skjerme seg fra en lignende situasjon, og regjeringa utstedte et dekret i slutten av mai som forbyr tredjeparter å samle inn betalinger beregna på Gazprom Export. Sjøl om dette potensielt kan komme i konflikt med nasjonal og europeisk lovgivning i , ville det ikke være den første slike saken for Ungarn.
Gazprom kan ha grunn til å stoppe gassforsyninga til Europa allerede denne uka, ettersom selskaper foretar sine neste månedlige betalinger rundt 20. juni. Hvis alle betalinger utføres og Uniper ikke prøver å beslaglegge dem, vil forsyningene fortsette som normalt. Men hvis gassbetalinger fra selskaper som Østerrikes OMV blir beslaglagt, kan Gazprom umiddelbart redusere transittvolumet. Uansett tror analytikere fra Energy Aspects at Uniper sannsynligvis bare vil klare å få tilbake rundt én milliard euro (omtrent 1,1 milliarder dollar) av det utestående.
Oppsigelsen av noen av Gazproms langsiktige forsyningskontrakter vil imidlertid ikke bety en fullstendig stopp i gasstransporten. Det er mange handelsselskaper på det europeiske markedet, som ikke er underlagt sanksjoner, som gjerne vil bruke kapasiteten som frigjøres av store kjøpere og dermed gå inn og kjøpe russisk gass.