21.06.2024
Publisert på nettstedet «Human RIghts in Ukraine», 21. juni 2024. Av Halya Coynash
Yulia Kovieshnikova har vært holdt fanget uten mulighet til kommunikasjon med familie eller andre (=incommunicado) etter at hun ble bortført i april 2023. Det virker som om Russland også ønsker å skjule «rettsaken» mot henne.
45 år gamle Yulia Kovieshnikova er av en russisk okkupasjonsdomstol dømt til 13 års fengsel. Dette på grunn av anklager om «spionasje» som ble framsatt måneder etter at ukraineren ble bortført fra hjemlandet Melitopol og holdt incommunicado. Det er typisk for lovløsheten ved alle Russlands påtvungne forsvinninger av ukrainske sivile at til og med «domstolen» der Kovieshnikovas påståtte «rettssak» fant sted, ikke har blitt navngitt, heller ikke personene som er medskyldige i en slik rettslig parodi.
Yulia Kovieshnikova (f. 02.09.1978) forsvant 8. april 2023. Datteren hennes, Anastasia, har fortalt Center for Journalist Investigations at hun og mora var i kontakt hver dag. 8. april fortalt hun Anastasia at hun skulle ut for å shoppe. Yulia forsvant, og familien fikk ingen informasjon om henne på mange lange måneder. De la ut informasjon og et bilde av henne på et nettsted for søk etter personer som har forsvunnet. Men det tok over sju måneder etter bortføringa før Anastasia mottok telefoner fra slektningene til personer som ble holdt fanget sammen med Yulia. Det var fra dem Anastasia fikk vite at mora skulle bli sikta for «spionasje» og at hun var fengsla i SIZO [varetektsfengsel] i det okkuperte Mariupol.
Det er nå kjent at hun er dømt til 13 år i en fengselkoloni med «middels sikkerhetsgradering». Det er fortsatt uklart hvor den såkalte «rettssaken» fant sted, og når «dommen» ble avsagt. Det ukrainske nettstedet RIA Melitopol fikk kjennsakp til dommen 13. juni. Men det meste av den sparsomme informasjonen som er tilgjengelig har kommet fra en rapport fra 14. juni på et russisk propagandanettsted , som viste til infrmasjon fra den okkupasjonstyrte ‘Berdiansk-administrasjonen’. I følge dette nettstedet hadde «etterforskerne» angivelig fastslått at Yulia Kovieshnikova, fra juni 2022 til januar 2023, hadde samla inn og videreformidla informasjon til sin partner som tjenestegjorde i Ukrainas væpna styrker «om plassering av personell, teknologi og våpna til enheter av den midlertidige administrasjonen av det russiske innenriksdepartementet i Zaporizhzhia oblast».
Med andre ord, angriperstaten, som ulovlig okkuperte ukrainsk territorium, anklager en ukrainer for å gi informasjon til Ukrainas væpna styrker om inntrengernes bevegelser, og dette brukt til å rettferdiggjøre en siktelse for «spionasje» (artikkel 276 i Russlands straffelov). Det ville ikke være noe ulovlig ved Yulia Kovieshnikovas påståtte aktiviteter, sjøl om de skulle blitt støtta av bevis. Når man ser alle månedene som gikk med total stillhet og blokkering av all informasjon om «rettssaken», er det ingenting som tyder på at påstandene ble bevist.
Russland har lenge brukt «spionasjeanklager» som et påskudd for å holde «rettssaker» bak lukkede dører. Et slikt hemmelighold er ofte en praktisk måte å skjule mangel på begrunnelse for anklager. Her er nivået av fortielse mye større, man kan ikke engang vite om Kovieshnikova i det hele tatt hadde en advokat. Det er all grunn til å mistenke at hennes rett til rettferdig behandling ble krenka under den såkalte «rettssaken». På samme måte ble hennes rett til personlig ukrenkelighet brutt av de som bortførte henne og holdt henne incommunicado, og nesten helt sikkert utsatte henne for tortur.