Publisert på nettstedet Meduza, 23.oktober 2025.
Omsider…
USA og EU har i fellesskap innført sanksjoner mot Russlands to største oljeselskaper – det første slike tiltaket siden Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus. Onsdag endra den amerikanske presidenten kurs fra tidligere og valgte å innta ei hardere linje overfor Moskva, ved å avlyse et planlagt møte med Vladimir Putin i Budapest og godkjenne sanksjoner Washington lenge hadde truet med å innføre.
De nye restriksjonene for Lukoil og Rosneft, Russlands største oljeeksportører, gjelder ikke bare morselskapene, men også 34 av datterselskapene deres. Amerikanske sekundære sanksjoner truer nå alle handelspartnere som driver forretninger med disse enhetene, med mindre de avvikler driften innen en måned. Denne trusselen om sekundære sanksjoner kan utgjøre en enda større risiko for Russland enn svartelisting av selskapene i seg sjøl.
Den amerikanske finansministeren Scott Bessent oppfordra USAs partnere til å slutte seg til sanksjonene for å øke effektiviteten, og EU reagerte raskt. Få timer etter den amerikanske kunngjøringa ble Lukoil og Rosneft inkludert i Brussels 19. sanksjonspakke mot Russland. EU lovet å stramme inn restriksjonene på det statseide Rosneft, mens Lukoil ble svartelista sammen med sin Dubai-baserte handelsavdeling, Litasco Middle East DMCC, som europeiske tjenestemenn sier administrerer mange av tankskipene i «skyggeflåten» av skip som ulovlig transporterer sanksjonert russisk olje.
Så hva? Det har vært mange sanksjoner før, og Russland klarer alltid å unngå dem.
Det er sant. Men det er også sant at forholdet mellom Russland og Vesten er ved et nytt vendepunkt. I nesten et år venta Trump med å innføre nye sanksjoner mot Russland i håp om å overbevise Putin om å godta en fredsavtale med Ukraina eller i det minste en midlertidig våpenhvile langs frontlinja. Et øyeblikk virka det som om de to ledernes nylige telefonsamtale og planer om å møtes i Ungarn var tegn på at den amerikanske presidentens fredsinnsats ville fortsette. I stedet endra Trump brått kurs og tok grep som Kyiv og landets europeiske partnere lenge hadde tatt til orde for.
De amerikanske sanksjonene mot Lukoil og Rosneft er en viktig avgjørelse som potensielt kan ha vidtrekkende effekter på det globale oljemarkedet. Det sier noe at sjøl Joe Bidens administrasjon, som var mindre tilbøyelig til kontakt med Kreml, ikke hadde turt å innføre slike tiltak. Kunngjøringa i seg sjøl sendte umiddelbare ringvirkninger gjennom markedene: Brent-råoljeprisene hoppet nesten fire prosent, til 65 dollar per fat. Som The Bell påpekte, står Lukoil og Rosneft for nesten halvparten av Russlands råvareeksport. Sanksjoner mot dem skaper en dominoeffekt som først og fremst truer store kjøpere – nemlig Kina og India.
Har USA virkelig så mye innflytelse over Beijing og New Delhi?
Ut fra de første reaksjonene å dømme, har de det. De amerikanske sanksjonene «sender sjokkbølger dypt inn i hjertet av Kinas oljeindustri», rapporterte Bloomberg torsdag, med henvisning til sine kilder i bransjen. Russland leverer for tida opptil 20 prosent av Kinas råoljeimport, hvorav Lukoil og Rosneft står for omtrent en fjerdedel. Mange statseide og private foretak er avhengige av å foredle denne råolja, og de er integrert i det globale finanssystemet.
Risikoen for sekundære sanksjoner betyr at disse selskapene kan bli avskåret fra vestlige banktjenester, miste tilgang til dollaren og se sine forretninger med amerikanske og europeiske handelsmenn, transportører og forsikringsselskaper bli fryst. Ifølge Bloombergs kilder er kinesiske selskapers involvering i prosjekter i Midtøsten og Afrika sterkt avhengig av slike tjenesteleverandører.
I hvert fall i noen tilfeller vil Beijing sannsynligvis måtte veie fordelene med billig russisk olje opp mot å opprettholde sin eierandel i joint ventures med Vesten. For eksempel er raffinerier i den nordlige byen Daqing avhengige av russisk råolje – nærmere bestemt ESPO-kvalitetsolje levert via rørledning gjennom ei langsiktig avtale mellom Rosneft og det statseide China National Petroleum Corporation. Når det er sagt, kan prosjektets mellomstatlige natur gi en viss beskyttelse for disse forsyningene, som til sammen er rundt 800 000 fat per dag.
Hva om Kina bare ignorerer de amerikanske sanksjonene?
Det er absolutt mulig. Eksperter utelukker ikke at disse nye sanksjonene kan bli nok en «papirtiger», som Trump liker å si , med liten reell innvirkning på russisk eksport. Moskva har allerede bevist sin evne til å omgå restriksjoner ved å bygge alternative finansielle nettverk og frakte råolje via sin «skyggeflåte».
Det Russland imidlertid ikke har møtt før, er at Trump-administrasjonen fungerer som den ledende håndheveren av sanksjoner. Hvis Det hvite hus fortsetter å ta på alvor overvåkinga av effektiviteten av tiltakene sine, kan Russlands oljeinntekter bli ramma. «Det viktigste [spørsmålet] vil være om det er en trussel om sekundære sanksjoner mot banker, oljeraffinerier og handelsmenn i tredjeland som handler med Rosneft og Lukoil», forklarte Eddie Fishman, seniorforsker ved Atlantic Council, til CNN.
I tillegg til «pisken» vil USA sannsynligvis også bruke en «gulrot» for å prøve å overtale Russlands største kjøpere til å kutte oljekjøpene sine. Trump har allerede sagt at han planlegger å ta opp dette spørsmålet under møtet med Kinas president Xi Jinping i Sør-Korea i slutten av oktober. Det er neppe utelukka at russisk olje kan bli et forhandlingskort i de omfattende handelssamtalene mellom verdens to største økonomier. For Beijing kan det å senke amerikanske tollsatser vise seg å være et mer attraktivt insentiv enn å fortsette å kjøpe russisk råolje – i hvert fall med de volumene man ser i dag.
Er det sannsynlig at India også vil gjøre innrømmelser?
India har planer om å gjøre innrømmelser – og dette kan bli en enda større utfordring for Russland. For litt over ei uke siden hevda Donald Trump offentlig at Indias statsminister Narendra Modi har lovet å kutte ned på oljekjøpene fra Russland. Sjøl om det ikke har kommet noen offisiell bekreftelse fra New Delhi, forårsaket den amerikanske presidentens uttalelser oppstyr i Indias raffineringssektor.
Ifølge kilder sitert av Reuters, kutter lokale raffinerier allerede innkjøpene fra russiske leverandører med 50 prosent. Og sanksjoner mot Lukoil og Rosneft kan presse tallet helt ned til null, sier i hvert fall Bloombergs kontakter i India . Dette til tross for at Russland fortsatt står for mer enn en tredjedel av Indias totale oljeimport.
Finnes det i det hele tatt nok olje på markedet til å erstatte disse volumene?
Det ser ikke slik ut, sa Sergey Vakulenko, en seniorforsker ved Carnegie Russia Eurasia Center i Berlin, nylig til Meduza.
Av denne grunn er det usannsynlig at antagelsen om at amerikanske sanksjoner vil fjerne russisk råolje fullstendig fra markedet vil holde. Ellers risikerer verden et prissjokk – noe USA sjøl sannsynligvis ikke ønsker.
Et mer realistisk utfall er en reduksjon av Russlands markedsandel og et fall i olje- og gassinntektene. Disse inntektene utgjør omtrent en fjerdedel av det føderale budsjettet – og gitt myndighetenes eksisterende problemer med å fylle statskassen, kan eventuelle nye effektive sanksjoner ramme økonomien hardt.
Trump sa at han håper sanksjonene mot Lukoil og Rosneft ikke må vare lenge, og at Russland snart vil inngå en avtale med Ukraina om å «fryse krigen». Men så langt har Moskva avvist alt snakk om våpenhvile. Dmitrij Medvedev, visesekretær i Russlands sikkerhetsråd, ga en mer haukeaktig respons på sanksjonene: «Det er en klar oppside ved denne siste svingen av Trump-pendelen: [nå] kan vi hamre løs på Banderittenes skjulesteder med alle slags våpen, uten å bekymre oss for unødvendige forhandlinger.»