Sverige: Forfatteren Lena Andersson om Russland og krigen i Ukraina

av

Publisert på marxistarkiv.se , 23.oktober 2025 . Av Hans Ödman

Den svenske forfatteren Lena Andersson («fredsaktivist». Oversetters merknad) ble intervjuet i 30 minuter på SVT 2 i begynnelsen av oktober 2025 (foto: SVT). Samtalen handla i stor grad om krigen i Ukraina. Intervjuet er tilgjengelig på SVT Play: 30 minuter med Lena A.

I det følgende oppsummerer og kommenterer artikkelforfatteren i punktform de standpunktene Lena A framførte i intervjuet. Alle noter er lagt ved av Marxistarkivet / MF.

Hva sier egentlig Lena Andersson?

  1. At det finnes en «krigskultur».
  2. At man først og fremst må strebe etter fred, sjøl om det innebærer visse kompromisser.
  3. LA sier at hun er kritisk til krigen, til drepingen.
  4. LA sier at Vesten er krigersk.
  5. På spørsmålet om hun er villig til å sende våpen svarer hun unnvikende: «Vanskelig for meg å vite».
  6. LA sier at hun er mer opptatt av hvordan krigen kan unngås. Hun sier seinere at hun søker svar når mange mennesker blir drept.
  7. LA hevder at man med «lyst» forsyner Ukraina med våpen.
  8. LA hevder at Vesten bygger på ideen om at Russland ønsker å ekspandere.
  9. LA sier at det handler om å få slutt på massedrapene og spør: «Hvordan kan det være uviktig?» For det kreves kompromisser, hevder hun belærende. «Man må forsøke med diplomati,» sier hun.
  10. LA hevder at stater som grenser til stormakter må innse at de ikke kan være uavhengige, kanskje være nøytrale, «finlandiseres». «Ukraina ligger jo der det ligger», mener hun. Og Russland følte seg trus av NATOs utvidelse.

Lena A-sitater:

«Man kan ikke presse Russland. Man må akseptere hvordan de er.
Ukraina ligger der det ligger.
Man må kanskje akseptere sitt geografiske skjebne. Man er en annen type land når man ligger ved siden av Russland.»
  1. LA stiller spørsmål ved russiske ekspansjonsplaner og mener det vil være vanskelig å erobre Baltikum.
  2. LA sier at Vesten ikke er villig til å fullføre dette, at Vesten ikke vil gå inn i Russland, og at hun forstår at Russland ser NATO som aggressivt.

En gjennomgang:

  1. Ja, det finnes nok stemmer som er «krigsentusiaster», som kanskje snakker høyt. Men ser vi slike i regjeringsposisjoner eller som fører dette ut i praksis? Svar: NEI! Det karakteristiske er snarere at man ikke raskt nok så alvoret og på et tidlig tidspunkt styrka Ukrainas forsvar. Kanskje tok man for lett på det grunn av Ukrainas innledende suksesser etter at man først trodde Ukraina skulle bli en lett munnfull for Putin. Kanskje av frykt for Putins styrker. Både USA og NATO har nølt med levering av militært utstyr i stedet for raskt å slå tilbake invasjonen. Kanskje av frykt for Russland, verdens største atommakt. Krigen føres f.eks. helt på ukrainsk jord. Jo, Ukraina forsøkte riktignok å ta deler av Kursk-regionen, men Putin svarte med å ta imot nordkoreanske tropper. Noe tilsvarende har Ukraina ikke våget.
  2. Lena A gjentar påstanden om at man ikke streber etter fred, og heller ikke er villig til å inngå kompromisser. Det er å være uvitende. Om noen ønsker fred, så er det ukrainerne. Zelenskyj har lenge vært villig til å forhandle – men ikke Putin-regimet. Hvis man er villig til å forhandle, innebærer det jo at man er villig til å inngå kompromisser. Kanskje mener Lena A at man allerede før ei forhandling skal si hva man er beredt til å gi opp? [1] Når Putin har snakka om forhandlinger, har det vært på betingelse av at Ukraina på forhånd skal akseptere Putins fredsvilkår.
    Man kan tro det av hva LA sier: «Jeg hører ingenting om kompromisser.»
  3. Ja, hvem er ikke kritisk til krig og død? Mener hun at Zelenskyj tar lett på det?
  4. Om noen er krigersk, så er det Putin. Vesten har snarere vært treig i sin støtte til Ukraina, noe som har forlenga krigen og bidratt til at omtrent 20 % av Ukraina nå er okkupert.
  5. Uten våpenstøtte ville Ukraina for lengst vært okkupert og innlemma i Russland – direkte eller som vasallstat, som Østblokken under Sovjetunionen.
  6. Så langt har de tidligere vasallstatene i Øst-Europa unngått invasjon – sannsynligvis fordi de er medlemmer av NATO. Alle disse statene har sjøl søkt medlemskap i NATO av forståelige grunner – etter 45 års okkupasjon under russisk (KGB-)støvel.
    Ukraina overlot i 1994 (Budapest-avtalen) [2] sine atomvåpen til Russland mot garantier fra Storbritannia, Frankrike og Russland om full uavhengighet, den avtale har Putin-regimet brutt. Med atomvåpen ville Ukraina aldri blitt angrepet.[3]

Man kan undre seg over om LA mener det er verdt å forsvare Sveriges sjølstendighet, og om hun aksepterer at det ikke er Vesten som avgjør Ukrainas sak, men ukrainerne sjøl. De har valgt sin regjering på demokratisk vis, og den er neppe døv for folkemeninga.

  1. Tvert imot har Vesten vært nølende og treig, kanskje fordi krigen er kostbar og man frykter å tape valg hvis reformer må settes på vent.
  2. Putin holdt en tale i juli 2021 der han hevda at staten Ukraina mangler legitimitet – at den kort sagt er en del av Russland. [4] Han sa også allerede i 2007 at Sovjetunionens sammenbrudd var den største geopolitiske katastrofen i moderne tid.
    Putins brutale krig i Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina viser at hans mål er en «multipolar verden» – Russland, Kina og USA som stormakter med makt over mindre stater. Dette er bare en fortsettelse av Jalta, da Roosevelt, Churchill og Stalin delte verden mellom seg.
    Jeg mener hver stat er suveren inntil den frivillig og demokratisk oppgir sin sjølstendighet. Naboer har sjølsagt rett til å mene noe om andres politikk og be om forhandlinger, men aldri å bruke militærmakt eller invadere. [5]
  3. Som om Zelenskyj ikke vet det, og derfor har forsøkt å forhandle! Det er Putin som nekter.
    At Ukrainas ledelse skulle se drepingen som «uviktig» er en rein fornærmelse. Ingen ukrainer mener det. Putin, derimot, kan mistenkes for det – han har ført brutale kriger helt siden han ble president. I Syria antas russiske bombeangrep å ha drept rundt 200 000 mennesker.
  4. NATO ble danna i 1949 etter «kuppet i Praha», som viste at Stalin ikke holdt avtalen i Jalta. Det er en forsvarsorganisasjon. NATO har aldri trua Sovjetunionen eller Russland – det ville vært sjølmord, siden Russland er verdens største atommakt.
    At tidligere vasall-stater som var okkupert i 45 år frykter Russland i dag, er forståelig. [6]
    NATO har bare grepet inn én gang: da Milošević var i ferd med å fordrive kosovoalbanerne, etter at Russland la ned veto mot FN-inngrep. Skulle NATO da sitte stille? Det andre eksemplet er Libya – men det var på oppdrag fra FN.
  5. Hun gir ingen argumenter for sin mening. Hva Putin gjør neste gang er usikkert, men han har forsøkt å finansiere russiskvennlige krefter i Moldova. Hva han kan finne på hvis Vesten lar Russland ta Ukraina, er høyst uvisst. Kanskje Moldova invaderes?
    Artikkel 5 er bare trykksverte på papir – om medlemsstatene faktisk vil handle «én for alle, alle for én» gjenstår å se.
  6. Som nevnt ovenfor finnes det ingenting som tyder på at NATO truer Russland. Det er et propagandaslagord for å rettferdiggjøre krigen overfor den russiske befolkninga, som ikke får ytre noen annen mening. Det nevner ikke LA.
    «Fredsvennene» på venstresida (de finnes) pleier å hevde at Vesten (USA) omringer Russland. Det er heller ikke sant. Ingen atomvåpen finnes i NATO-land som grenser til Russland.

Rettelse/tillegg: Foruten Storbritannia og Frankrike (som har egne atomvåpen) finnes det fem land i Europa hvor USA har atomvåpen: Belgia, Italia, Nederland, Tyskland og Tyrkia. Men ingen NATO-stater som grenser til Russland har slike våpen på sitt territorium.
Det ville dessuten vært interessant å vite hvor Russland har plassert sine atomvåpen. Ifølge Wikipedia finnes seks missilbaser i Kozelsk, Tatisjtjevo, Uzhur, Dombarovskij, Kartalaj og Alejsk. I tillegg patruljerer atomubåter fra baser som Nerpitjja, Yagelnaja og Rybatsjij, og atomvåpenfly ved basene Ukrainka og Engels. Russland har også utplassert taktiske atomvåpen i Belarus og oppgraderte atomvåpenbaser i Kaliningrad.

Litteraturtips:

  1. Lena Anderssons opptreden er kommentert i både aviser og på nettet. Eksempler:
  2. På nettstedet Cornucopia retta bloggeren og forfatteren Lars Wilderäng, som er engasjert i Ukraina-spørsmålet, en kraftig kritikk mot Lena Anderssons opptreden i 30 minuter. Se: SVT:s 30 minuter fortsätter sprida vatnikars och putinisters narrativ https://cornucopia.se/2025/10/uppdateras-amerikanska-statens-nedstangning-fordrojer-leveranser-till-ukraina-svts-30-minuter-fortsatter-sprida-vatnikars-och-putinisters-narrativ/ (bla litt ned).
  3. Lena Andersson mener tydeligvis at det er helt naturlig at ei stormakt vil etablere sin egen interessesfære, og at mindre stater må akseptere dette: «Man må kanskje akseptere sitt geografiske skjebne. Man er en annen type land når man ligger ved siden av Russland.»

Dette er ingen ny teori – det finnes en egen «skole» blant statsvitere, såkalte neorealister, som hevder dette synet på internasjonale relasjoner. De ser storpolitikken utelukkende ut fra makt, der spørsmål om demokrati og nasjonal sjølbestemmelse er irrelevante. Dette fører til at man i praksis aksepterer, og til og med forsterker ujamne maktforhold.

Den mest kjente representanten for «realistene» er John Mearsheimer, som nå (logisk nok ut fra sitt syn) mener at Ukraina må akseptere sin skjebne. Legg merke til at han før Budapest-avtalen i 1994 argumenterte for at Ukraina burde beholde sine atomvåpen – da ville Russland ikke våget å angripe.

Om «neorealistenes» kyniske teori og dens konsekvenser, se:

Noter (lagt til av marxist.arkivet.se);

[1] Putins siste betingelse er at Ukraina må gi opp hele Donbas (også de delene som Ukraina kontrollerer) for at krigen skal avsluttes. Se (DN 18/10): Putin krävde Donetsk i telefonsamtal med Trump. https://www.dn.se/varlden/kallor-putin-kravde-donetsk-i-telefonsamtal-med-trump/

Se også(Aftonbladet 21/10): Europa och Ukraina kontrar Putin med 12 punkter https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/mPGPLO/europa-och-ukraina-kontrar-putin-med-12-punkter

[2] Se artikkelen Budapestuppgörelsen 1994 https://marxistarkiv.se/skribenter/fahlgren/budapestuppgorelsen-94.pdf (av Martin Fahlgren) for mer informasjon om denne avtalen

[3] Statsviteren John Mearsheimer frarådet på det sterkeste at Ukraina skulle gi fra seg sine atomvåpen (som var arva fra Sovjettida) i bytte mot garantier for Ukrainas politiske uavhengighet og territorielle integritet (som Russland brøt i 2014 da de annekterte Krim). Han mente at uten atomvåpen risikerte Ukraina å bli utsatt for russisk aggresjon. Dette synspunktet framførte han blant annet i en berømt artikkel i tidsskriftet Foreign Affairs nr. 3, 1993. Den finnes her: https://www.academia.edu/57955152/Case_for_a_Ukrainian_Nuclear_Deterrent_The . Mer om Mearsheimer og hans syn på krigen i Ukraina m m, se Litteraturtips overfor.

[4] Putins tale: Om den historiska enheten mellan ryssar och ukrainare https://marxistarkiv.se/sovjet/ryssland/putin-historiska_enheten_mellan_ryssar_och_ukrainare.pdf (juli 2021)

[5] Det finnes mengder av russiske krigerske uttalelser, særlig om Ukraina. For en sammenstilling av mange slike, se Clara Apt: Rysslands hotfulla Ukraina-retorik.
Se også Timofej Sergeitsev: Vad Ryssland måste göra med Ukraina. Vad Ryssland måste göra med Ukraina. https://marxistarkiv.se/sovjet/ryssland/rysk_ukrainaretorik.pdf , som går inn for folkmord.

[6] Se “Natos utvidgning i Östeuropa – så gick den till”
https://marxistarkiv.se/europa/ukraina/natos_utvidgning_i_osteuropa.pdf (artikkel fra Le Monde, mars 2022). En interessant artikkel som berører flere andre sider ved NATO-utvidelsen er Carl Mirra: Inte en tum, om det inte är från Lissabon till Vladivostok
https://marxistarkiv.se/nato/myter_om_nato.pdf (juni 2023)