Publisert på nettstedet Salidarnast, 30. oktober Av Victoria Leontyeva
Under FNs 80. generalforsamling presenterte spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Belarus, Nils Muižnieks, sin rapport om brudd på arbeidsrettigheter i landet.
«Til tross for myndighetenes erklæringer om sitt engasjement for økonomiske og sosiale rettigheter, er ikke Belarus det arbeiderparadiset de hevder at det er,» sa Muižnieks.
Den uavhengige ekspertens rapport bygger på resultatene fra hans toårige samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og dokumenterer tilfeller av tvangsarbeid, undertrykking av uavhengige fagforeninger, begrensa tilgang til enkelte yrker og bruk av straffearbeid som straff for å være i opposisjon. Dokumentet fastslår at den omfattende undertrykkinga av sivile og politiske friheter etter presidentvalget i 2020 har ført til mange brudd på økonomiske og sosiale rettigheter innen arbeidslivet.
De første ofrene for de fortsatt pågående repressaliene var deltakere i de massive protestene som fulgte valget; deretter fulgte de som motsatte seg Belarus’ allianse med Russland i den fullskala krigen mot Ukraina som starta i 2022.
Blant de som ble hardest ramma av repressaliene, finner man visse yrkesgrupper, inkludert helsearbeidere, forskere og lærere, kulturarbeidere, journalister og mediearbeidere, menneskerettighetsforkjempere, advokater, idrettsutøvere og geistlige.
I sin presentasjon tok spesialrapportøren også opp problemer knytta til bruk av manglende lojalitet mot myndighetene som grunnlag for å utestenge folk fra yrkene sine, tvungen deltakelse i frivillig samfunnsarbeid og tvangsarbeid i kurative arbeids- og helseforbedringsinstitusjoner for rehabilitering av personer med rusproblemer.
I tillegg viser rapporten at Belarus i over 20 år har vært under nøye overvåkning fra ILOs tilsynsorganer på grunn av vedvarende brudd på kjernekonvensjonene. Uavhengige fagforeningsaktivister risikerer oppsigelser, vilkårlige arrestasjoner og straffeforfølging for deltakelse i protester og for å organisere streik etter valget.
Endringer i arbeidsloven som ble vedtatt i 2021, gjør det mulig å si opp arbeidere som ikke møter på jobb på grunn av administrativ arrest eller deltakelse i streik. Represaliene har særlig ført til oppløsning av uavhengige fagforeninger, og nå regnes all tilknytning til disse fagforeningene som ei kriminell handling. De oppløste foreningene inkluderte Belarus’ Kongress for Demokratiske Fagforeninger (BKDP); og 20 uavhengige fagforeningsledere og aktivister sitter fortsatt fengsla.
I et intervju med Salidarnast påpekte BKDP-representant Elena Smirnova at dette var den første rapporten i FN-historien som fullt ut var viet menneskerettighetsbrudd i arbeidslivet, og at det faktum at den ble presentert for FN, var svært viktig for Belarus.
«Siden rapporten ble ferdigstilt, har heldigvis flere politiske fanger gjenvunnet sin frihet, sjøl om noen av dem i realiteten ble deportert fra Belarus uten gyldig ID – myndighetene holdt enkelt og greit tilbake passene deres. Blant de «løslatte» fangene var våre kolleger: Aliaksandr Yarashuk, BKDPs president, medlem av ILOs styringsorgan og visepresident i Den internasjonale fagforeningskonføderasjonen; og Gennady Fedynich, over flere år president for Radio- og Elektronikkarbeiderforeningen (REP). Jeg håper Nils Muižnieks’ rapport vil bidra til løslating av andre politiske fanger.»
«Rapporten understreket spesielt temaet tvangsarbeid, som fortsatt eksisterer i Belarus. Dette har aldri blitt tatt opp før. I dag har landet faktisk moderne slaveri i stor skala, styrt av staten. Vi snakker her om fengselssystemet, kurative arbeids- og helseforbedringsinstitusjoner og påtvunget såkalt «frivillig arbeid». I praksis er dette brudd på grunnleggende menneskerettigheter som forbudet mot slaveri, retten til fri organisering og retten til arbeid – retten, merkelig nok, ikke en plikt.»
Spesialrapportører er uavhengige eksperter utnevnt av FNs menneskerettighetsråd. Disse ekspertene arbeider frivillig, er ikke FN-ansatte, og mottar ingen lønn for sitt arbeid. De opererer utelukkende som enkeltpersoner og er fullstendig uavhengige av myndigheter eller organisasjoner, inkludert FN. Synspunktene eller meningene de fremmer, reflekterer ikke nødvendigvis FNs offisielle holdning.