Publisert på netstedet Meduza, 7. april 2026 Kilde: Meduza
April markerer tradisjonelt starten på Russlands vår-kampanje for verneplikt. Men i år har ting endra seg — verneplikt-kampanjen pågår nå hele året. Mye om hvordan det nye systemet vil fungere er blitt allerede tydelig: restriksjoner for verneplikts-berettigede menn blir innført oftere, håndhevelsen strammes, og risikoen for å havne i en krigssone er fortsatt høy. For å forstå hvordan prosessen endrer seg og hvilke risikoer potensielle vernepliktige og deres familier står overfor, har Meduza snakka med advokater som spesialiserer seg på militærrett.
Hvordan verneplikten endrer seg
Siden 1. januar har Russlands obligatoriske militærverneplikt — ikke å forveksle med mobilisering under krig — blitt en helårsprosess. Sjøl om nye rekrutter fortsatt sendes til hæren to ganger i året, opererer vernepliktskontorene nå kontinuerlig, i stedet for bare under de tradisjonelle vår- og høstvernekampanjene.
Fra begynnelsen av året til slutten av mars ble unge menn innkalt til vernepliktskontorer, hvor de gjennomgikk medisinske undersøkelser og møtte for vernepliktsnemnder. I april ble noen erklært uskikka for tjeneste av helsemessige årsaker, mens andre fikk innkallingsvarsel. De som anses kvalifisert, blir nå sendt til militære enheter mellom 1. april og 15. juli.
Syklusen gjentas deretter: forberedelsesprosedyrer gjenopptas før høstverneplikten, etterfulgt av utplasseringer fra 1. oktober til 31. desember.
En annen stor endring som ble innført i 2025, er at gyldigheten av vernepliktsvedtak er forlenget. De gjelder nå i ett helt år etter at de er fattet. Ifølge Timofey Vaskin, en advokat i menneskerettighetsprosjektet Shkola Prizyvnika (Rekruttskolen), gjør dette at systemet blir klart mer til fordel for vernepliktige som prøver å unngå militærtjeneste.
«Tidligere var et vernepliktsvedtak bare gyldig for én vernepliktsperiode – altså tre måneder», forteller han. «Sjøl om en vernepliktig allerede hadde gått gjennom alle nødvendige prosedyrer, kunne han gjøre bruk av relativt enkle taktikker for å dra prosessen ut til kampanjen var over.
Når neste vernepliktsperiode starta, begynte alt på nytt fra bunnen av.» Det gjorde det mulig å utsette ting ganske lenge. Nå er det i praksis ikke lenger mulig.»
En nylig kunngjort lov strammer ytterligere inn systemet: å anke et vernepliktsvedtak i retten vil ikke lenger automatisk utsette innkalling til tjeneste. Med andre ord blir det nesten umulig å utnytte prosessuelle smutthull for å unngå tjeneste.
En liten fordel
Fordi utplassering til militære enheter fortsatt er tett knytta til faste sesongvinduer, kan de med legitime grunnlag for unntak nå få utsettelser eller fritak, uten umiddelbar risiko for å bli sendt til hæren. Det nye systemet gir i praksis mer pusterom.
Dette er spesielt relevant for innbyggere i Moskva, som risikerer å bli arrestert, sier Artyom Klyga, advokat i Bevegelsen for samvittighetsnektere.
«Tidligere, når et vernepliktsvedtak var fatta, kunne du når som helst bli henta med makt i Moskva», forklarer han. «Nå er det er bare mulig mellom 1. april og 15. juli. Hvis noen var i retten fra februar til april, var de ikke i fare. Det har blitt noe tryggere å delta på medisinske undersøkelser mellom januar og april, eller fra midten av juli til oktober.»
Flere restriksjoner, mer håndheving
Advokater Meduza har snakka med, sier at begrensninger på vernepliktiges rettigheter blir brukt mer omfattende – og oftere
Under dagens system utløses et reiseforbud i det øyeblikket et utkast til varsel dukker opp i det elektroniske registeret. Fordi vernepliktsprosessen nå pågår hele året, kan det skje når som helst. Enhver varsling – sjøl en som bare utstedes for å oppdatere personlig informasjon – fører til forbud mot å forlate landet. Tidligere kunne dette unngås utenfor de formelle innkallingsperiodene.
Samtidig har håndhevelsen vært ujamn. Ifølge Timofej Vaskin var det, etter at restriksjoner begynte å bli bredt anvendt i september 2025, ofte flere rapporter om at grensevakter stoppet folk fra å reise ut, enn det var historier om personer som – til tross for å ha mottatt varsler om utreiseforbud – likevel klarte å forlate Russland uten problemer. Andre typer restriksjoner ble sjelden håndhevet i praksis.
Det ser nå ut til å endre seg. I mars – akkurat da vårens utplasseringsperiode begynte – var det en merkbar økning i tilfeller der [sikkerhetstjenesten] FSB blokkerte folk fra å forlate landet på flyplassen, sier Artyom Klyga. Etter hans syn blir systemet finjustert i sanntid: det som tidligere var enkeltstående hendelser, blir nå ukentlige forekomster.
Myndighetene, legger han til, begynner også å anvende andre restriksjoner. I mars begynte advokater å motta flere klager fra personer som ble nekta førerkort eller blokkert fra å gjennomføre eiendomsoverføringer. Dette er blant de første tilfellene hvor restriksjoner ikke bare er registrert i systemet, men faktisk kommuniseres videre til andre statlige organer, som deretter direkte kan nekte å tilby tjenester.
Disse begrensningene kan ankes — for eksempel hvis en person ikke møtte opp på et vernepliktkontor av en gyldig grunn. Rettighetsgrupper tester allerede denne veien, med anker levert gjennom Gosuslugi, regjeringens offentlige tjenesteportal. Foreløpig er det imidlertid uklart hvor effektiv denne tilnærminga vil være.
Tjenestemenn sier at vernepliktige ikke vil bli sendt i krig. Er det sant?
Nei. Sjøl om det er regelen på papiret, fungerer det ikke slik i virkeligheten.
For det første blir vernepliktige utplassert i områder langs grensa til Ukraina, hvor de sies å utføre «kontra-terroroperasjoner». I virkeligheten, som Vaskin sier, er dette steder hvor «droner flyr, missiler lander, og sabotasjegrupper er aktive.»
En annen risiko er press for å signere militærkontrakter. Ifølge Grigory Sverdlin, grunnleggeren av Get Lost, en organisasjon som hjelper menn å unnslippe russisk militærtjeneste, har klagene på tvang økt. Bare i mars kontakta 101 vernepliktige gruppa for hjelp til å desertere — noe som sto for 40 prosent av alle slike forespørsler. Året før var dette tallet betydelig lavere, rundt 10–15 prosent.
«Vi hører fra de vernepliktige sjøl, så vel som fra deres mødre, venner og slektninger,» sier Sverdlin. «Manuset er alltid det samme: de får beskjed om at de skal tjenestegjøre i en fast enhet, at de ikke skal sendes i krig, at det å signere en kontrakt egentlig ikke endrer noe — at det bare er en formalitet og en sjanse til å tjene penger.»
Andre rettighetsforkjempere beskriver også presset for å signere kontrakter som utbredt og systematisk. Det begynner ved vernepliktskontorene, fortsetter på reisen til militærenhetene, og følger vernepliktige gjennom nesten alle stadier av tjenesten. Kommandanter er pålagt rekrutteringsmål – og forventes å nå dem.
Ifølge data fra Shkola Prizyvnika har rekrutteringsinnsatsen vært spesielt aggressiv i byene Chebarkul, i Chelyabinsk-regionen og Ussuriysk. I de fleste tilfeller er vedvarende press og løfter nok til å sikre en signatur. Mer åpenbare former for tvang — inkludert fysisk makt eller forfalskede signaturer — ser ut til å være langt mindre vanlige, men de forekommer.