Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 21. august 2026. Av Halya Coynash
Russland endrer tydeligvis den demografiske sammensetninga i det okkuperte Mariupol samtidig som de finner stadig nye unnskyldninger for å eskalere lidelsene til innbyggerne som allerede har mista nesten alt.
Innbyggere i Mariupol som mottok en slags «kompensasjonsbolig» for hjemmene Russland ødela i 2022, står nå overfor å miste også dette. Den okkuperende staten krever, i et åpenbart brudd med internasjonal lov, at ukrainerne tar russisk statsborgerskap og registrerer eiendommen i Russlands eiendomsregister. Dette, sammen med andre brutale tiltak mot beboere som har mista nesten alt, skjer samtidig som det drives intensiv «eiendomsutvikling» på tomtene der hjemmene deres sto. De nye bygningene er utelukkende retta mot det russiske markedet.
Mariupol bystyre rapporterte 15. august at okkupasjonsadministrasjonen har utarbeida en ny plan for ekspropriasjon av eiendom. Der innbyggerne i Mariupol mottok såkalt ‘kompensasjon’, har okkupasjonsregimet til hensikt å ‘suspendere eiendomsrettigheter til deres ødelagte hjem og, der hjemmene lå på privat grunn, også rettighetene til tomta. Det virker svært usannsynlig at eierne har mottatt kompensasjon som i det hele tatt kan sammenlignes med verdien av eiendommen. De får seks måneder på seg til å stå fram og i praksis overlevere sine eiendomsrettigheter. Etter det blir eiendomsretten tvangsført gjennom lokale okkupasjonsdomstoler.
Okkupasjonens ‘Mariupol-administrasjon’ har også kunngjort at de tilbakekaller 21 ‘beslutninger om å tilby kompensasjonsbolig’. Dette med begrunnelsen at de som er tildelt boligen ikke har tatt russisk statsborgerskap og ikke har registrert eiendommen som ‘russisk’. Omtrent hundre tidligere avgjørelser vil også bli granska og kan antakelig bli annullert av samme grunn.
Den angripende staten som nådeløst bomba og beskjøt Mariupol og ødela innbyggernes hjem, nekter derfor å gi noen kompensasjon for ødeleggingene de forårsaka. Dette med mindre eierne av de skadede bygningene går med på å ta okkupantenes statsborgerskap. For menn innafor aldersgruppa som i dag gjelder i Russland, betyr det at de er underlagt verneplikt og muligens mobilisering.
Det bør understrekes at okkupasjonsmyndighetene ikke har rett til å «tildele» denne såkalte kompensasjonsboligen. I de fleste, om ikke alle tilfeller, er det sannsynligvis en bolig som allerede har en eier. Oftest er dette folk som flykta på grunn av den russiske invasjonen. Med utgangspunkt i de forferdelige opplevelsene folk har på Sheremetyevo flyplass, kan det hende at sjøl de som ønsker å returnere til Mariupol, ikke får det. Det finnes faktisk grunn til å mistenke at FSB har lister over spesielt utvalgte eiendommer og hindrer eierne i å vende tilbake til okkupert område. Folk vender tilbake, sjøl midlertidig, av ulike grunner, inkludert behovet for å se eller ta vare på eldre eller syke slektninger.
Sjøl om det er forståelig at folk ikke ønsker å miste eiendommen sin, kan ukrainere som prøver å krysse inn i okkupert territorium, ta russisk statsborgerskap og registrere eiendommen på nytt etter russisk lov, sette seg sjøl i fare på det okkuperte territoriet. Mange har allerede blitt bortført og deretter dømt til store fengselsstraffer for angivelig «spionasje», «landsforræderi» eller «sabotasje». Det har også vært tilfeller der russerne har hevda at eiendom er ‘eierløs’ også når eieren har tatt russisk statsborgerskap.
All denne tilegnelsen og ‘fordelinga’ av andre ukraineres eiendom er et grovt brudd på ukrainsk og internasjonal lov, og vil til slutt bli ansett som ugyldig.
Det virker spesielt kynisk at de russiske okkupantene også tar tilbake den beskjedne kompensasjonen folk har fått. Samtidig truer de med å «omfordele» eiendom som allerede er tatt. Dette skjer sjøl om så mange har blitt stående igjen uten noe, mens landet deres er blitt gitt til russiske utbyggere. Et stort antall beboere bor fortsatt i leide boliger eller i boligblokker som fortsatt ikke har fått ordentlige reparasjoner etter skadene Russland har påført boligene.
Mariupol bystyre rapporterte også 13. august at Denys Pushilin, den russisk-innsatte ‘lederen’ for den såkalte ‘Donetsk folkerepublikken’, hadde signert enda et dokument som ‘overleverte’ tomter til russiske utbyggere. De planlegger å bygge nye boligblokker på stedet med sterkt skadde, og nedrevne, bygninger. De nye boligblokkene er ikke for de beboerne som fikk sine hjem ødelagt av russiske bomber. Boligene skal selges, hvor russere tilbys spesielle, fordelaktige renteavtaler på boliglånet.
Etter ødeleggingene Russland forårsaka i 2022, er det svært usannsynlig at ukrainerne som blir igjen i Mariupol vil ha penger til å ‘kjøpe’ det som egentlig burde være deres.
«Mens okkupantene deler ut Mariupol-land til russiske utbyggere, står tusenvis av Mariupol-innbyggere igjen uten egne hjem. Bygningene deres er revet, og reparasjoner av de gjenværende leilighetsblokkene er ‘frosset’.»
Det ble klart nesten umiddelbart etter at russerne tok kontroll over Mariupol at tiltakene, særlig i sentrum, ikke handla om å gjenoppbygge hjemmene til dem som hadde mista dem. Målet var i stedet å hente inn utbyggere og bygge nye boligblokker. Beboerne prøvde desperat å hindre at bygningene ble revet, da det betydde at de ville miste alt, inkludert tomta. De sistnevnte, spesielt på utvalgte steder nær sentrum, ville bli brukt til å lokke investorer fra Russland eller tildelt FSB og andre som ble henta inn fra Russland, for å kontrollere befolkninga. f
Kira Sokolova, som skriver for Deutsche Welles ukrainske kontor, undersøkte hvem som kjøper leiligheter i okkuperte Mariupol og presenterte sine funn for komplekset, kalt ‘Leningradsky-kvartalet’. Folk har allerede flytta inn og chatter med hverandre på bestemte sosiale medier. Ut fra disse meldingene ser det ut til at flertallet ikke er lokale og stiller spørsmål som hvordan man får møbler levert fra Russland. Noen har tydeligvis kjøpt leilighetene for å bruke de sjøl, andre for å drive utleie.
Prisene har skutt i været, sjøl om kvaliteten på byggearbeidet er svært lav, med utbyggere som søker rask profitt. Det samme har vært tilfelle fra starten av med alle reparasjonene som har vært utført på bygninger som var sterkt skada av russiske bombinger.
Ingen vet det reelle antallet dødsfall forårsaka av Russlands beleiring av Mariupol, men alle som Deutsche Welle snakka med, fortalte om å ha sett naboer blitt drept eller skada. Alt dette er ganske bevisst.
Det ble mistenkt fra starten av at Russlands hastverk med å bygge et ‘nytt’ dramateater var for å skjule omfanget av sin forbrytelse. Opptil 600 mennesker antas å ha blitt drept da Russland slapp to massive bomber over Dramateateret 16. mars 2022. Dette til tross for at de visste at bygningen ble brukt som tilfluktssted av over tusen sivile, de fleste kvinner, barn og eldre. Yevhen Sosnovsky, som nå bor i Kyiv, men overlevde bombinga og beskytninga rundt Metallurgist Avenue, er overbevist om at russerne «bygger på skjelletter, og så raskt de kan for å begrave bevisene for sine forbrytelser».
All nybygging og tilstrømning av russere sammenfaller med aggressiv propaganda og indoktrineringstiltak fra okkupasjonsregimet, hvor Russland i praksis ‘omskriver’ historien for å slette sine forbrytelser, eller skylde på Ukrainas væpna styrker.
Se også:
Russia moves to cut already pitiful level of compensation for the homes it destroyed in Mariupol
Mariupol only for the invaders. Russia changes street names to totally plunder Ukrainian owners
‘Nowhere but the cemetery’: Russia destroys Mariupol and plunders land, leaving residents homeless
Mariupol residents whose apartments Russia bombed left homeless as new buildings sold to Russians
Russians brought into occupied Mariupol in hordes, with Ukrainians treated as second-class citizens