Publisert 10 januar på nettsida Salidarnast , ei nettside drevet av belarusiske fagforeningsledere og aktivister som ble tvunget til å forlate landet etter likvidering og undertrykking av demokratiske fagforeninger. «Solidaritetsforeninga» er registrert i Tyskland og basert i Bremen. (Oversetters merknad)
Oversikt over situasjonen i Belarus
I snart tre tiår har Belarus vært verdensmester i brudd på grunnleggende menneskerettigheter, inkludert arbeideres rett til organisasjonsfrihet. Hviterussland er blant de 10 verste landene for arbeidere . Under belarusernes masseprotester mot Lukasjenko og hans regime i 2020 utfordra arbeiderne diktaturet, med trusselen om en generalstreik. Regimet har sluppet løs brutal undertrykkelse mot sivilsamfunnet, mot arbeidere, og mot deres fagforeninger. I tillegg trakk Lukasjenko Belarus inn i krigen ved å støtte en annen diktator, Putin, mot folket i Ukraina. Arbeidernes demokratiske organisasjon, Den belarusiske kongressen for demokratiske fagforeninger (lenken er lagt til av oss. Oversetters anmerk.) uttrykte derimot de belarusiske arbeidernes klare antikrigsposisjon. Etterspillet var massearrestasjoner og anklager om kriminalitet mot fagforenings- og arbeidsledere i april 2022. Dessuten har Belarus blitt et fagforeningsfritt land siden juli 2022, da alle demokratiske fagforeninger ble forbudt. Diktaturet i Belarus, der enhver aktivitet kvalifiseres som ekstremisme og terrorisme, bidrar ikke akkurat til å stoppe undertrykking av sivilsamfunnet.
47 av våre kamerater er i fengsler og fangekolonier i Belarus, -dømt for høyforræderi, bakvaskelse av staten, deltakelse og støtte til ekstremistiske aktiviteter. med fengselsstraffer på opptil 15 år. Blant dem er kjente fagforeningsfolk, som Alexander Yaroshuk, president for BKDP, visepresident for ITUC (lenken er lagt til av oss. Oversetters anmerk.) og medlem av styret i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.
Blant fangene er kvinnelige fagforeningsfolk og eldre. Og mange av dem kalles ekstremister, og noen er til og stempla som «terrorister». Klærne til politiske fanger er merka med gule merkelapper. Politiske fanger blir stadig utsatt for tortur, strenge straffer i form av innesperring i lukket isolat i isceller. Tvangsarbeid av politiske fanger utføres uten snev av verneutstyr, ofte i tre- og tekstilindustrien, er mye brukt i straffekolonier. Dette for å gjøre fanger til lovlydige borgere, sier myndighetene.
Kvinnelige fagforeningsfolk som politiske fanger
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Viasna (lenken er lagt til av oss. Oversetters anmerk.) var det per 25.desember 2023 1496 politiske fanger i Belarus, hvorav 174 var kvinner. Siden 2020 har minst 895 kvinner blitt straffeforfulgt av politiske årsaker.
I dag holdes minst 8 kvinnelige aktivister og ledere av uavhengige fagforeninger i belarusiske fengsler og kolonier: Anna Ablab, Zinaida Mikhnyuk, Volha Britikova, Volha Barushka, Anna Korneenko, Svetlana Sakovich, Palina Sharenda-Panasyuk og Galina Smirnova.
De har mista sin frihet på grunn av sine aktiviteter. Som mange belarusiske kvinner gjorde de opprør mot urettferdighet og diktatur. I 2020 sto mange kvinner i spissen for protestene mot valgfusk, i kampen mot diktatoren, i kampen for frihet. De krevde ikke bare frie valg, de krevde også frigjøring fra autoritære strukturer, frigjøring fra den undertrykkende maskuliniteten som er en del av Lukasjenkos ideologi og maktbase. Deres protest handlet om likeverd, respekt og sjølbestemmelse.
De ble til fengselsstraffer fra 2 til 11 år for disse protestene. Vår solidaritet og verdensomspennende støtte forsøker å hjelpe dem og deres familier i denne vanskelige tida, når regimet har låst dem inne i fengsel og vil at verden skal glemme dem og navnene deres.
Historiene til noen av våre fengslede søstre
Palina Sharenda-Panasyuk
Palina er en politisk aktivist og fagforeningsaktivist fra Brest, arrestert 3. januar 2021. Moren til to mindreårige sønner ble dømt etter en rekke paragrafer i straffeloven. I slutten av februar 2022 ble det åpna en straffesak mot henne i henhold til del 2 i straffelovens paragraf 411 («ondsinnet ulydighet mot koloniens administrasjon»). 9. oktober 2023 fant retten Palina skyldig etter straffelovens paragraf 411 del 2, og dømte henne til ytterligere ett års fengsel i tillegg til de tre årene hun fikk i 2021. Ved den første rettshøringen rapporterte hun om at hun ble slått i Zarechanskaya-kolonien: ansiktet og indre organer ble sterkt skadet.
Palinas familie ble tvunget til å forlate Belarus og flykta til Litauen; De kjemper for at saken hennes skal offentliggjøres og for at hun skal løslates raskt.
Det er bevis på at kvinnelige politiske fanger med jamne mellomrom blir plassert i en lukket lavtemperaturcelle, hvor de ikke bare blir fratatt korrespondanse og pakker fra sine familier, men også personlige eiendeler, varme klær og sengetøy. Sjøl om de nøyaktige detaljene ikke alltid er tilgjengelige og noen det ganger er det umulig å snakke om dem offentlig, lekker slik informasjon ut til verden utafor fengselet.
Statusen som Polina ble tildelt – «ondsinnet overtreder»- pålegger fanger ytterligere begrensninger, hvorav hoveddelen er reduksjonen av «innkjøp i fengsel» til to grunnleggende enheter (for tilsammen 74 rubler eller 20 euro per måned). Ifølge fangene er det svært vanskelig å overleve på disse pengene uten lønn og uten på pakkerforsendelser fra familien.
Hanna Karneyenka
Hanna er medlem av «Free Trade Union of Metalworkers», en tidligere regnskapsfører ved Minsk Electrotechnical Plant. Hun fikk sparken etter protester på arbeidsplassen i 2020, og fagforeninga hennes saksøkte selskapet for urettmessig oppsigelse. Hanna ble dømt til 5 år i en straffekoloni for angivelig å ha avslørt personopplysningene til offentlige tjenestemenn. Hun ble satt i varetekt da hennes nyfødte baby var tre måneder gammel. Mannen hennes gjør sitt beste for å ta vare på de to barna alene. Hanna står på lista over terrorister.
Volha Brytsikava
Olga er leder av den belarusiske uavhengige fagforeninga for gruvearbeidere og kjemikere i Naftan oljeraffineri. I 2022, med utbruddet av krigen i Ukraina, ble Olga arrestert for sin antikrigsholdning og fengsla. Mens hun satt i fengsel, ble hun dømt fem ganger til 15 dager hver gang.
Etter løslatelsen fortsatte Olga å hjelpe kameratene sine. Og etter likvidasjonen av alle uavhengige fagforeninger ble hun en av de få gjenværende fagforeningslederne som ikke forlot landet. I august 2023 arresterte regimet henne og et par andre kamerater. Nå er hun under etterforskning i KGBs forvaringssenter i Minsk, hun står overfor minst 6 års fengsel. Og siden den gang har det ikke vært mye informasjon om henne. Arrestasjonene av Naftan-arbeidere fortsetter, og Olgas kamerater knytter dette til saken hennes.
Hanna Ablab
Blant våre kamerater fikk Hanna den lengste straffen – 11 år for høyforræderi og ærekrenkelser av staten. Hun jobba på den belarusiske statsbanen og deltok i arbeiderinitiativet «Rabochy Rukh».(«Arbeiderbevegelse». Oversetters anmerk.)
Hanna nekta straffskyld under rettssaken. Hun er mor til tre barn, og ble nylig overført fra et interneringssenter til en av kvinnekoloniene.
Kriminalomsorgskolonier eller tvangsarbeidsleirer
Stedene for internering av kvinnelige politiske fanger er kolonier, hvor de må jobbe. Arbeidet til politiske fanger bør karakteriseres som tvangsarbeid, hvor det ikke blir overholdt sikkerhets- og hygieneregler, uten reel lønn (ofte mindre enn 1 euro per måned), oftest i tekstilindustrien. Når det gjelder kvinnelige fanger, er det snakk om et åtte timers skift i et syfabrikk som produserer uniformer for hæren, mest sannsynlig den russiske hæren, eller for det belarusiske politiet.
Mange fagorganiserte måtte flykte fra det diktatoriske regimet og fortsette sitt arbeid i eksil. For eksempel, i eksil i Bremen i Tyskland, grunnla de en forening kalt «Salidarnast» – «solidaritet» på belarusisk – for å støtte fagforeningsfolk som var arrestert og dømt av Lukasjenko-regimet. «Fagforeningsaktivisme er ikke ekstremisme» er slagordet deres. De kjemper for løslatelse av sine kamerater fra fengsel, sprer nyheter fra Belarus, samler inn donasjoner til solidaritetsfondet for å hjelpe familiene og barna til belarusiske kamerater, holder kontakten og begynner å gi utdanning i fagforeningsvirksomhet.
Frihet er ikke noe som en gang er vunnet, og deretter forblir for alltid. Du må kjempe for det hele tida. Det samme gjelder organisasjonsfriheten.
Det er en stor utfordring for hviterussere og verdens arbeiderbevegelse å handle sammen med arbeidsgivere og relevante myndigheter for å legge press på regimet i Hviterussland. Og løslatelsen av alle politiske fanger bør være en forutsetning for enhver dialog med Lukasjenka.