Publisert på FB-sida til European Network in Support of Ukraine, 29. mai, 2026
Alex Pineschi, som en gang kjempet mot IS sammen med Peshmerga-styrkene, gjorde det ultimate offeret i motstanden mot den russiske invasjonen.
Alex Pineschi, en 42 år gammel frivillig fra La Spezia i Italia, falt i Donbas mens han kjempet mot den russiske invasjonen. Den ukrainske organisasjonen Memorial kunngjorde nyheten: «Vår kjære bror døde på slagmarken». Etter å ha slutta seg til kampen etter invasjonen i 2022, uttalte han: «Hvis noen i dag spurte meg hvorfor jeg bestemte meg for å kjempe, ville jeg svart: fordi jeg så en sak det var verdt å risikere livet for.»
På den kurdiske fronten
I 2014 dro Alex til Kurdistan for å slutte seg til Peshmerga-styrkene i kampen mot IS, som frivillig. Han bidro til å bygge opp en eliteenhet innen militærpolitiet og deltok i frigjøringa av Kirkuk-området. Når han reflekterte over tjenesten sin, sa han: «Krigen ga meg muligheten til å lære […] og også til å forstå hvem jeg var.» Han viet fem år av livet sitt til den kurdiske saken.
Minner fra Peshmerga
Etter å ha vendt tilbake til Italia ble Alex etterforska under mistanke om å være «leiesoldat». Saken ble henlagt, siden hans var «registrert som frivillig». Han dokumenterte erfaringene sine i boka Peshmerga – Di fronte alla morte. Erklæringa hans er blitt viden kjent: «Jeg er ikke en leiesoldat, men en idealist.» Seinere slet han med «stillheten i et rom», etter år med krig.
En idealist med et livssyn
Alex levde etter et strengt kodeks og bar et merke med inskripsjonen Memento Mori. Han forklarte: «Når du virkelig husker på at døden finnes, slutter du å leve som en tilskuer til livet. Og du begynner å leve som et menneske.» Til tross for berømmelsen forble han ydmyk og svarte dem som kalte ham en helt: «Jeg er ingenting, de andre er heltene.» Han var en frivillig med dype etiske og moralske prinsipper.
Offeret for Ukrainia
Alex’ liv tok slutt 23. mai 2026, nær det strategiske området Lyman. Ifølge rapporter døde Alex som følge av et dødelig angrep utført med fiendtlige FPV-droner, mens han tjenestegjorde i en eliteenhet. Kameratene hans hedra ham med ære, respekt og takknemlighet til deres falne bror. Han døde slik han levde: forplikta til en sak han mente det var verdt å risikere å dø for.