Publisert på nettstedet Mediazona, 29. mai 2026.
På et toppmøte i Astana i Kasakhstan kom Vladimir Putin med en skarp advarsel til Armenia. Han trakk en direkte parallell til Ukraina, en krig han hevda starta på grunn av forsøk på å slutte seg til EU. Han argumenterte i tillegg for at uforenlige standarder for mattrygghet og GMO ville gjøre det umulig for Moskva å opprettholde de økonomiske båndene til Jerevan.
Uttalelsene kom samtidig med ei felles erklæring fra fire ledere i Den eurasiske økonomiske union (EAEU), der de trua med å suspendere Armenias medlemskap på grunn av landets EU-ambisjoner og krevde ei folkeavstemning om valg mellom Europa og Russland. Presskampanjen nådde sitt høydepunkt éi uke før parlamentsvalget, der Moskva tilsynelatende gir sterk støtte til rivalen til Armenias statsminister Nikol Pasjinjan.
Armenia går til parlamentsvalg 7. juni. Få dager før deltok landets visestatsminister Mher Grigorjan på toppmøtet til Den eurasiske økonomiske union (EAEU), den Moskva-leda handelsblokken av tidligere sovjetstater som knytter Armenias økonomi tett til Russland. I forkant hadde Kreml økt presset, blant annet ved at Russlands landbrukstilsyn forbød import av armenske blomster og deretter ferske landbruksprodukter med henvisning til påståtte brudd på mattrygghetsregler. På sjølve toppmøtet kom de fire andre EAEU-lederne med en oppsiktsvekkende felles uttalelse. I uttalelsen trua de med å suspendere Armenias medlemskap på grunn av landets ønske om å bli medlem av EU, og oppforda armenerne til å avgjøre spørsmålet gjennom ei folkeavstemning. Deretter tok Vladimir Putin ordet.
Foran pressen i Astana knytta Putin eksplisitt det økonomiske presset mot Armenia til landets orientering mot Vesten. Han innleda med de obligatoriske henvisningene til århundrelange bånd mellom russere og armenere, og insisterte på at Moskva ikke ville stå i veien for Armenias ønske om å bli medlem av EU: «Alt som er bra for armenerne, er akseptabelt og bra for Russland.» Han fortalte hva han hevda å ha sagt til Pasjinjan: «Gjør det dere mener er riktig, ut fra det armenske folkets interesser», før han la til, i en mer truende tone: «Det er dere som sitter med makta nå; ansvaret ligger hos dere.»
Deretter trakk han brått en direkte parallell til Ukraina og hevda at «krisa» der «begynte med forsøket på å bli medlem av EU». I hans framstilling handla alt om at europeiske og eurasiske tekniske standarder og plantehelsekrav er uforenlige. Russiske regler er langt strengere enn de europeiske, forklarte han, særlig når det gjelder genmodifisert mat, fordi «vårt folk ikke ønsker å spise GMO-produkter», med «virkninger som ennå ikke er tilstrekkelig grundig undersøkt». De to systemene, hevda han, «kan ikke eksistere side om side» slik de er i dag uten enorme investeringer og omfattende harmonisering av regelverket. Konklusjonen var klar: Russland ville måtte avvikle praktisk talt alt sitt økonomiske integrasjonsarbeid med Armenia.
Tidligere i dag kom presidentene i Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan og Russland med en felles uttalelse om Armenia. Der påla de EAEUs organer å levere en rapport innen desember 2026 om de mulige konsekvensene av å suspendere Armenias medlemskap. De oppfordra også Armenia til å avholde ei nasjonal folkeavstemning «så snart som mulig» om et valg mellom Den europeiske union og Den eurasiske økonomiske union.
Nikol Pasjinjan uteble fra toppmøtet i forkant av parlamentsvalget, som hans parti Borgerkontrakten forventes å vinne. Den 27. mai grep Donald Trump inn og ga sin «FULLSTENDIGE OG TOTALE STØTTE» til Pasjinjans gjenvalg for å «Make (Armenia) Great Again». Pasjinjan, en tidligere opposisjonsjournalist som kom til makta etter revolusjonen i 2018, har arbeida for å orientere Armenia mot Europa og Washington. Parlamentet hans vedtok en lov som innleder prosessen mot EU-medlemskap, og tidligere i mai holdt Jerevan og Brussel sitt første toppmøte mellom Armenia og EU. Armenia suspenderte sin deltakelse i den russiskleda sikkerhetsalliansen CSTO i 2024, og denne måneden var NATOs generalsekretær til stede på ei samling for europeiske ledere i landet.
Samtidig forbød Russlands landbrukstilsyn, Rosselkhoznadzor, import av armenske blomster fra 22. mai og av ferske landbruksprodukter (tomater, agurker, paprika, bladgrønnsaker og jordbær) fra 30. mai. Begrunnelsen var funn av skadelige planteorganismer i importen og manglende sporbarhet i eksporten. Den 29. mai suspenderte dessuten forbrukertilsynet Rospotrebnadzor salget av det kjente armenske mineralvannet Jermuk.