Publisert på nettstedet Radio Free Europe, 20. juli 2026.(RFE/RL)
En landsbyboer er bekymra for at han ikke vil rekke å kappe ved i tide til vinteren, fordi motorsaga hans var tom for bensin. En annen sier at han ikke kan høste inn høy til vinterfôr til kyra sine, på grunn av mangel på drivstoff til traktoren.
Og lokale fiskerne kan ikke tråle elver etter fisk på grunn av forbudet mot å fylle drbistoff på jerrykanner, noe som trengs til båtenes påhengsmotorer.
Nesten to måneder inn i en omfattende ukrainsk langdistanse-dronekampanje som har slått ut en betydelig del av Russlands kapasitet på bensinraffinering, strammer den voksende landsomfattende drivstoffkrisa grepet om storbyer over hele landet.
Men kanskje hardest ramma er fattige landsbyer i de enorme utkantområdene. Her klarer lokalbefolkninga ofte så vidt å leve av jorda, de må reise lang vei for å få jobb, samtidig som de forsøker å få laga drivstoffreserver til nødsituasjoner – samt mat og drivstoff til den lange vinteren.
Nesten alle større raffinerier i det vestlige Russland har blitt truffet av ukrainske droner, ifølge Det internasjonale energibyrået. Mange raffinerier har blitt ramma flere ganger. Totalt anslår eksperter at mellom 20 og 40 prosent av landets totale raffineringskapasitet har blitt satt ut av drift.
Nesten alle regioner i Russland – sjøl i det fjerne Kamtsjatka på stillehavskysten – har merka effektene av den ukrainske kampanjen.
Noen regioner har innført daglige restriksjoner på drivstoff av kjøretøy. Noen har forsøkt å forhindre hamstring eller svartebørssalg ved å forby fylling av bærbare drivstoffkanner. Noen har innført et system med rasjoneringskuponger, likt det sovjetiske myndigheter gjorde da de sto overfor matmangel.
‘Hva skal vi gjøre uten en generator?’
Resultatet har mange steder vært lange ventetider og snirklete køer for sjåfører, for ikke å snakke om en opphissa stemning og sterk frustrasjon.
Novgorod, en nordlig region som ligger like sør for Russlands nest største by, St. Petersburg, er intet unntak.
På VK, Russlands største sosiale medienettverk, har lokalbefolkninga begynt å legge ut klager på nettsida som administreres av den regionale guvernøren. Der uttrykker folk at forbudet mot å fylle bensin på jerrykanner o.l. skaper problemer for landsbyersom ligger langt unna bensinstasjoner og kommunale sentre.
«Vi bor i en landsby uten dagligvarebutikk, apotek, uten transport til sivilisasjonens fasiliteter. Hele livet har vi, ei gang i uka, kjørt til en bensinstasjon 30 kilometer unna for å fylle tanker og kanner, kanskje til og med et par ekstra (til generatoren) i tilfelle strømbrudd,» skrev en kvinne, under navnet Irina Tryaskina.
«Hva skal vi gjøre uten en generator? Lage mat over bål og lagre mat i kjelleren?
«Hvordan skal jeg fylle traktoren min ute på åkeren?» skrev en annen person som oppga navnet sitt som Aleksandr Vasilyev. «Skal jeg kjøre flere kilometer for å fylle den opp? Og hvis jeg ikke kan fylle opp traktoren min, vil jeg – eller mer presist kyra mine – ikke ha mat til vinteren.»
En annen kvinne ved navn Alena (navnet er endra for å forhindre potensiell rettsforfølgelse), sa at det krever rundt 10 liter bensin å kjøre fra landsbyen hennes til distriktsadministrasjonssenteret i Lyubytino og tilbake.
«Det er latterlig,» sa hun til RFE/RL. «Og hva sitter du igjen med? Og hva om det ikke er bensin der neste gang du kjører? Skal du bare la bilen stå der?»
Ved bilen ligger bensindrevne driftsverktøy som trengs i det daglige arbeidet: en jordfreser, motorsaga, generatoren, traktoren, hun sa: «Og strømmen går stadig, så uten kjøling om sommeren er det en katastrofe.»
En gang hadde hun klagd til det lokale kommunekontoret: tjenestemannen sa at det var hennes egen feil at hun hadde flytta til ut på landsbygda, og at hun burde ha blitt i byen.
‘Vi er ikke Moskva eller St. Petersburg’
Aleksandr, som bor omtrent 30 minutters kjøretur fra Lyubytino, i landsbyen Komarovo, sa at det finnes en tommelfingerregel for landsbyboere: ha alltid minst fire bensinkanner i reserve.
«Vi er ikke Moskva eller St. Petersburg,» sa han. «Akkurat nå samler vi ved, rydder veier for rusk og høster høy. Og alle er avhengige av en generator når strømmen går.»
I Dubrovka, sørvest for Komarovo, ved Msta-elva, sa en mann, som oppga navnet sitt som Matvei, at drivstoffmangel gjorde det vanskelig å høste de 15 hektarene han eier.
Han sa at han tar med bensin tilbake fra St. Petersburg, hvor han har jobb, for å drive traktoren. Han leverer også bensin til andre landsbyboere ved behov.
Irina, en kvinne fra Novinka en times kjøretur nord for Lyubytino, sa at kraftig uvær rutinemessig slår ut strømforsyninga, så lokalbefolkninga er avhengig av gassdrevne generatorer.
«Vi har ingen ordentlige telefonlinjer her. Ingen strøm. Veiene er forferdelige. Helsevesenet er en katastrofe. Det er umulig å komme seg til butikkene,» sa hun til RFE/RL. «Og nå tar de til og med fra oss muligheten til å kjøre til distriktssenteret. Jeg skal ikke engang nevne motorbåter. Skal vi virkelig ta båtene og motorbåtene våre til bensinstasjonen? Fiskere tok alltid med bensin i dunker, men ingen tenker på dem nå.»
Til tross for at de kjenner til de ukrainske droneangrepene mot oljeraffinerier og annen infrastruktur, er det få landsbyboere som knytter de omfattende manglene som påvirker landsbylivet, til den ukrainske dronekampanjen. Heller til den større russiske totalkrigen, som er godt inne i sitt femte år, uten tegn til noen avslutning.
Anna, en kvinne fra landsbyen Ivanteyevsky som ba om at etternavnet hennes ikke skulle brukes, knytta mangelen til konflikten i Ukraina. «Vi er faktisk i krig,» sa hun, og la til at nevøen hennes var ved fronten, det samme var ektemennene til to venner.
Hun sa også at ektemannen til en venn jobber på et oljeraffineri i Leningrad-regionen. Og hun har slektninger i Belgorod-regionen, en region som grenser til Ukraina og som har blitt ramma av ukrainske angrep og hvor tusenvis har evakuert.
«De sier det er veldig vanskelig å beskytte slike fasiliteter. Alle mine slektninger er i Belgorod-regionen, og jeg forstår utmerket godt at sammenligna med dem, er vårt distrikt et paradis,» sa hun.