Publisert i «Human Rights in Ukraina» 29. april, 2024, av Halya Coynash
Oleksiy Kyrychenko er en av fem sivile som er ulovlig bortført og med stor sikkerthet er torturert for å fram «tilståelsene» som denne siste «rettssaken» sannsynligvis vil være basert på.
Som tidligere politimann var Oleksiy Kyrychenko et åpenbart mål for russerne da de invaderte og okkuperte Mykhailivka, en liten by i Zaporizhzhia oblast i begynnelsen av fullskala-invasjonen av Ukraina. På tross av at han nekta å samarbeide med inntrengerne, ble Kyrychenko igjen i byen, både for å passe på eldre slektninger og fordi han, som andre, håpet at okkupasjonen snart ville ta slutt. Ifølge søsteren hans, Liudmyla , planla Oleksiy å dra, men forlot dessverre byen for seint.
23. august 2023 braste russerne inn i Kyrychenkos hjem og tok ham med seg, med en bag over hodet. De kom seinere tilbake og fjerna en minnepinne og en «boks» som tilhører en mobiltelefon. Han har vært fengsla siden da, enten i det okkuperte Zaporizhzhia oblast eller på Krim.
Som i de aller fleste sivile bortføringer, visste Kyrychenkos familie ingenting om hvor han påbefant seg på flere måneder. Det var først 30. november 2023 at en kvinne, som har en sønn også blitt var bortført, kom til Kyrychenkos far og fortalte ham at det var planlagt en «rettshøring» neste dag. Dette var bare en «forvaringshøring», men betydde i det minste at russerne innrømmet at han var fengslinga, og at faren kunne få se ham. Han var forferda over hvor tynn sønnen hans hadde blitt, og over de åpenbare tegnene på at han hadde blitt slått. Han var også bekymra for sønnens psykologiske tilstand.
Det viste seg at Kyrychenko og fire andre menn fra Mykhailivka er anklaga for å ha drept Ivan Sushko , en samarbeidspartner som russerne hadde installert som sjef for den såkalte «Mykhailivka militæradministrasjonen». Sushko ble riktignok drept, men nesten nøyaktig et år før Kyrychenkos bortføring. Ifølge Liudmyla er det mistanke om at Sushko faktisk ble drept av russerne. Det ville ikke være første gang russerne, eller deres undersåtter i det okkuperte Donbas, har drept kollaboratører som av en eller annen grunn hadde blitt «ubeleilige». Dette vil sjølsagt ikke bli innrømmet, når man har tilgang til syndebukker som så oftest blir botført og torturert til å «tilstå» drapene. Sushko ble drept 24. august 2022, noe som får anklagene mot de fem mennene til å virke enda mer som et påskudd. En mengde med russere hadde nettopp blitt utplassert i Mykhailivna, og kan ha ønska å demonstrere sin ‘iver’ ved å gjennomføre nye væpna undersøkelser og ‘arrestasjoner’. Det er imidlertid også mulig, mener Liudmyla, at en eller annen innbygger i Mykhailivna, som har hatt en konflikt med Kyrychenko fra tida som politimann, har pusha russerne på ham. I intervjuet med Hromadske Radio «Befri våre slektninger»-programmet foretrakk Liudmyla å ikke navngi de andre mennene som ble sikta sammen med broren hennes, men hun vet deres identitet. Hun understreker at broren hennes muligens kan ha kjent dem, ettersom Mykhailivka er et ganske lite sted, men de var ikke venner eller på noen annen måte knytta til hverandre.
Hadde det virkelig vært bevis på at han hadde vært involvert i Sushkos død, virker det usannsynlig at det ville tatt et år å finne det ut. Anklagene er uansett ulovlige og absurde. Russland invaderte egenhendig ukrainsk territorium, bortførte ukrainske borgere og planlegger nå å «rettforfølge» dem under russisk lovgivning, -alt dette uttrykkelig forbudt av Genève-konvensjonen som gjelder okkupert territorium. Sjøl om det passer med Russlands løgner, er anklagen om drapet på en samarbeidspartner, som direkte hjalp inntrengerne, er påstanden om en «terrorhandling begått av en konspirasjon» rett og slett uholdbar.
Etter å ha blitt holdt fanget i det okkuperte Zaporizhzhia, ble Kyrychenko ført til SIZO nr. 2 – ett av de to varetektsfengslene på det okkuperte Krim som Russland åpna etter sin fullskala-invasjon av Ukraina. Dette sannsynligvis for å imøtekomme det enorme antallet ukrainere de har bortført fra Kherson og Zaporizhzhia oblaster. Det ser ut til at han ble ført tilbake til Zaporizhzhia oblast for ei tid, men er nå tilbake på det okkuperte Krim. Han har bare en ‘advokat’ hyra inn av russerne, og som han åpenbart er misfornøyd med. Liudmyla sier imidlertid at familien har hatt problemer med å finne en uavhengig advokat på det okkuperte Krim.
Den oppnevnte advokaten har advart familien om at den faktiske «rettssaken» sannsynligvis vil finne sted i Rostov. Dette er ved det sørlige distriktets militærdomstol som har spilt en aktiv rolle i Russlands politiske og religiøse forfølgelse av krimtatariske og andre ukrainske politiske fanger siden 2014. ‘Dommere’ fra denne domstolen har ved utallige anledninger ignorert overbevisende bevis for at såkalte ’tilståelser’ har kommet som resultat av tortur og at andre bevis har blitt forfalsket. Oleksiy Kyrychenko og fire andre ukrainere står overfor lange dommer (fra 10 til 15 år eller mer), og det er ingen grunn til å forvente en rettferdig rettssak.