Publisert på nettstedet Salidarnast, 1. juli 2024 Volha Brytsikova’s sak har vi omtalt to ganger tidligere, sist gang 13. juni 2024
Undertrykkelsen av fagforeningsledere og tillitsvalgte fortsetter i Belarus. Sikkerhetsstyrkene til Lukashenkas regime har inkludert Volha Brytsikava, den tidligere lederen av den BNP-tilknytta klubben ved oljeraffineriet,Naftan på lista over «ekstremister».
Hun ble dømt på grunnlag av kriminelle anklager for angivelig å ha oppfordra til sosial splid eller fiendskap i henhold til del 1 artikkel 130 i RB CC (Civil Code of the Republic of Belarus. Oversetters merknad) Saken hennes ble prøvd for stengte dører.
Rettssaken starta 11. mars, Saken ble behandla av dommer Halina Bondal. Hun fant fagforeningsaktivisten skyldig og dømte henne til tre års fengsel under middels sikkerhet.
Den 11. juni undersøkte et rettspanel i Høyesterett, leda av dommer Uladzimir Charavach, anken fra Volha og avviste den, og lot dommen stå uendra.
Historien om Brytsikavas forfølgelse begynte i mai 2022 da hun ble løslatt etter en 75 dagers arrestasjon. En av grunnene til hennes internering var hennes antikrigs-standpunkt. Den 1. november 2022 ble hun igjen varetektsfengsla på grunnlag av administrative siktelser og dømt til 15 dagers arrestasjon for spredning av «ekstremistisk materiale». Den 11. november ble hun dømt til ytterligere 15 dagers arrestasjon for «uautorisert demonstrasjon» på grunn av et bilde med slagordet «NO TO WAR» lagt ut i sosiale medier.
I august 2023 ble Brytsikava arrestert igjen, denne gangen for angivelig å ha begått en forbrytelse i henhold til del 1 artikkel 361 i RB CC («offentlige oppfordringer til å gripe statsmakt eller endre den konstitusjonelle ordenen til republikken Belarus gjennom bruk av makt eller høyforræderi» ”). I løpet av etterforskninga ble imidlertid anklagene endra til «oppfordring til sosial splid».
Forfølgelsen av Volha Brytsikava illustrerer de harde tiltakene Lukasjenkas regime benytter mot sine motstandere. Å registrere aktivister og menneskerettighetsforkjempere som «ekstremister» har blitt et verktøy for å undertrykke dissidenter og bekjempe uavhengige fagforeninger. «Ekstremist»-listene inneholder 4190 navn. Flere titalls av dem er fagforeningsaktivister og ledere.